Decapode

Måtte ta med lissm, da. Lissm. Uansett, nå kan du følge bloggen min på bloglovin'. Jeg elsker det navnet. Bloglovin'. Lovin'. McLovin'. HØHØ. Dere kan gå til bloggen min og trykke på den blå tingen, eller...



SE DER! Dere trenger ikke gå til bloggen min. Hva gjør jeg ikke vel ikke for dere? Oh yeah. Nå følte jeg meg fryktelig smart. 

Jeg har ikke skrevet her på lenge, det har jeg ikke. Og jeg har likt å ikke gjøre det.
UNTIL NOW.

Men jeg vil ikke skrive på blogg.no. Jeg vil prøve meg på en engelsk blogg. Jeg veit ikke hvorfor, men det er litt sånn... The beauty of it. Kanskje jeg plutselig sletter den nye bloggen. Gudene veit hvor mange ganger jeg har holdt på å slette denne her! Jeg er blitt superparanoid! MEN, hey, face your fears (og vi skriver allerede halvveis på englesk, julia), ikkesant? Og hvorfor ikke face disse fearsa (også gjør vi engelsk om til norskengelsk, det liker de sikkert...) på ENGELSK. Fordi engelsk er kult. Eller skal jeg si coolt? HEHE. Heh. He.

WWW.DECAPODE.WORDPRESS.COM

Jeg håper dere gidder å stikke innom en gang i blant! Så skal jeg begynne å komme meg litt inn i bloggmiljøet igjen, vet dere. Fordi det er sånn jeg ruller.




Kisses mine søte lille nussebasser!
HEHE.
Er dere ikke enige i at "hehe" alltid høres helt idiot ut? Like idiotisk ut som kisses og nussebasser er jeg ikke liker sikke.... [INSERT NONSENSE HERE]

Evt... Posten.

Å få post. Jeg tror alle elsker å få post. Så sant man ikke går og venter på skillsmissepapirene eller har fått en bombetrussel som tilfeldigvis blir sendt som post. Selvom det kanskje ikke skjer.
... Eller?

Uansett, jeg satt akkurat og funderte på det med pakker. Gleder vi oss til å få selve pakken, eller det som er inni pakken? Jeg merket det selv nå, at jeg fikk en pakke. En firkanta, liten brun pakke. Selvom jeg innerst inne veit hva som venter, så finner jeg alltid meg selv i å tenke over alt som kan være i den pakken. Også er det den hårkuren uansett. Jeg blir selvfølgelig glad for å få hårkuren min, for håret mitt er ikke hår lengre, men.. Spenninga er borte. Nå ser jeg hårkuren. Nå veit jeg hva som var inne i den lille, firkanta brune pakka.

Nå skal jeg gå og kure håret mitt! Om jeg bare får åpna lokket. Shiten satt bra fast. Minner meg om den episoden på TBBT hvor Sheldon og Leonard gj......*insert babling om tv-serier her*


Julia filosoferer over de viktige tingene i livet.

Det er en ting jeg har opplevd veldig mye i det siste. Sjokoladen..
Forsvinner.

Og nei, nå mener jeg ikke som at "sjokoladen forsvinner i MAGEN!". For sånt skriver jeg bare etter klokka to på natta, da humoren min har sunket betraktelig. Jeg mener at når jeg tar en bit av sjokoladen, så er finner jeg den ikke når jeg skal ta den opp igjen og spise en til bit. Borte. Er det på grunn av at jeg sitter i et mørkt rom? Er det noen uante, uforklarelige krefter som spiser den opp før meg? Eller har jeg faktisk spist den opp sjøl, helt ubevisst?  En del av meg vil egentlig ikke finne ut av det, fordi det er spennende å leve i uviten.

Ja. Dagene mine består av dette! Fantastisk, eller rett og slett bare trist?

Da har jeg lagt til Scarred også, i innlegget under!

Allright, etter en ukes ventetid så er endelig sangene mine her! Pappa kom med en bunke cd'er hvor det står "Julia" på. Spennende, spennende! Nå venter jeg bare på at den første sangen skal lastes opp. Jeg har stjålet broren min sin internettkabel, så den bør lastes opp fort! Ah well, jeg kan vel snakke litt om sangene mine.

MONOPHOBIA
Husker dere navnet? Hehe, dette var sangen jeg lagde noen dager før skoleavslutninga. Jeg har en tendens til å lage sanger dagene før de skal være til. Uansett så fant jeg aldri et navn på denne, så jeg spurte dere. Monophobia ble det. 
Og her er da sangen!

SCARRED

Så var det Scarred da. Denne sangen lagde jeg dagen før jeg skulle spille inn i studio. Jeg er veldig fornøyd med hvordan resultatet ble! 5 timer i strekk jobba jeg med denne, helt til huden på fingertuppene flasset av.
http://de.tinypic.com/player.php?v=2bsnet&s=4 HER ER LINKEN TIL SCARRED!

Musikk, tekst og gitar er det jeg som har gjort. Håper på litt feedback!


Klem Julia.

PS: Nå er Scarred også med!

Hei!

Jeg ville bare si ifra om at det blir lite blogging fremover. Jeg har alltid blogget fordi det er gøy, og nå er det ikke gøy lenger. Fordi de tingene som er mest sentralt i livet mitt er litt for personlige til at jeg vil lange ut om det hver dag. Jeg kan jo si at det har mye med psyken min å gjøre, og at jeg vil jobbe mer med det. Men en gang i blandt kommer det sikkert noe nytt, for jeg har en god nyhet også!

Jeg har jo hatt bursdag, og jeg fikk en fantastisk gave. Jeg skal få spille inn to sanger i et studio! Det var en veldig "jeg kjenner noen som kjenner noen" situasjon, så vi fikk det mye billigere. Jeg er utrolig nervøs, men gleder meg VELDIG! Og sluttresultatene skal selvfølgelig ut på bloggen min!

Et lite problem... Jeg skal spille de inn neste torsdag, og jeg har bare funnet èn sang! Det er den "Monophobia" som jeg har lagd selv. Den andre tror jeg blir et cover, om jeg da ikke er superkreativ og lager en sang i løpet av den tid. Anyways, KOM MED FORSLAG!




Ellers er jeg blitt glad i leserne mine, og håper jeg kan komme sterkt tilbake fortest mulig!

Klem Julia.

Da var enda et besøk til tannlegen unnagjort. Ugh. De tar alltid så mange bilder av tenna mine, og sier ting som "Ja, ser du det? ALLE SAMMEN KOM OG SE PÅ TENNA!" Ikke veit jeg hva de ser på, for jeg har ærlig talt helt normale tenner. Men hey, de får gjøre hva de vil. Blir det ikke bra stikker jeg jo bare en plastikkgaffel gjennom øynene deres. Jeg bare tuller. Hehe. Eller?

Antrekket i dag var ikke noe fancy greier, og håret... Håret, haha! Fæle, fæle greier. Dette kan ikke kategoreres som hår en gang. Jeg skal ordne det neste gang jeg tar bilde. Jeg snakker sant. Hehehe. Eller?

Musikk kan få frem så mange følelser. Det er alltid minner i en sang jeg har hørt på lenge. Når tonene strømmer ut, strømmer minnene tilbake. I fjor sommer, vinteren for tre år sida. Ikke nødvendigvis gode minner, men som regel. Men det jeg liker mest er når jeg hører på en sang som jeg liker så godt at det føles ut som om magen min vrenger seg av glede. Adrenalinet pumper igjennom kroppen, og alt virker så mye enklere i de minuttene.


Noen slike sanger:

Lightning Crashes - Live
Blindsided - Bon Iver
Aeon - Antony and The Johnsons
One - Johnny Cash
Good Love Is On The Way - John Mayer
You - Radiohead
No Vacancy - The Diciplines
Strangers - The Kinks
Manipulated Living - Donnie Darko soundtrack
Tourist - Spencer Bell
Beautiful, more so - Spencer Bell


Det er jo så mange også! Wow.

Har du noen sanger som gir deg en sånn effekt?